Në cilat raste shtyhet ose nuk kryhet vaksinimi i radhës

Cdo nene, me femijen semure pak dite, para vaksinimit i trembet idese: do te ma shtyje doktoresha vaksinen e cunit? Fillon kontrollon ballin, ve termometrin a doren te balli, nje sy grykeve, apo pucrave... personalisht mendoj se mjeket para vaksinimit duhet ti bejne nje vizite te pergjithshme foshnjes apo femijes sim, sepse une edhe te dua nuk arrij te kuptoj se cfare zjen nen kapak, ndonje semundje qe ka filluar dhe i shfaq shenjat me vonese apo thjesht nje semundje e gjashte... por askush nuk e ben kete vizite te pergjithshme. Urojme qe heret a vone edhe kjo tulle te vendoset ne rregull nder mjeket tane. 

Kur femijet jane te semure me ftohje, jane duke kaluar nje semundje te lehte me ose pa temperature te rrugeve te frymemarrjes vaksina nuk jep asnje efekt anesor negativ dhe nuk ulet aspak efekti e saj.  

Gjithashtu edhe tek femijet, te cileve doza e pare u ka dhene reaksion te lehte doza e meparshme, nuk ka asgje per tu trembur nga nje reaksion i dozes se ardhshme.  

Vaksina nuk ndikon ne kohen kur femija eshte duke marre antibiotike dhe berja e saj shtyhet per ne fazen e riperteritjes se trupit. Pra me pak fjale vaksina nuk shtyhet nese ka mberritur faza e sherimit. 

Vaksinimi behet normalisht edhe nese femija ka qene ne kontakt me nje familjar te semure me semundje infektive. Sidomos ne disa raste (si Fruthi, Hepatiti A, lija) vaksinimi nese behet sa me pare te jete e mundur mund ta parandaloje semundjen, madje dhe ne fazen e pare te ketyre semundjeve vaksina nuk ndikon negativisht. 

Femijet qe peshojne pak dhe ata te lindur para kohe duhet te vaksinohen ne baze te moshes kronologjike, pra dates se lindjes.  

Nese ne te shkuaren familja apo vete femija ka patur konvulsione, kure kortizonike me doza, ose te kryera me aerosol, semundje lekure, semundje kronike te zemres, te mushkerive, te veshkave, semundje te sistemit nervor te stabilizuara, raste te verdhezes (ikterit), shtatzanite e nje familjari dhe kequshqim vaksina do te kryhet normalisht. 

 

Vaksina eshte mire te shtyhet ne rastet e semundjeve me temperature te larte, sepse efektet anesore te vaksines i shtohen efekteve te semundjes. 

Edhe tek femijet qe kane bere transfuzione kohet e fundit apo imunoglobuline duhet te prese pak muaj, gjithsesi kete e vendos mjeku. Ne rastet kur femija ka kaluar temperature ≥ 40,5°C, kolaps, te qara pangushellueshme per gati ose me shume se 3 ore, gjate oreve pas berjes se dozes se pare te vaksines, ose ne rast konvulsionesh pas 72 oreve te berjes se dozes se pare te vaksines qe permban komponentin e kolles se mire, mund te pezullohet berja e ketij komponenti. 

Ne rastet e alergjive te renda te meparshme, te ilaceve ose vaksinave, duke qene se nuk arrihet te kuptohet se cili perberes ka dhene alergjine, vaksina do te kryhet ne spital nen kujdesin e rrepte te mjekeve. 

 

Ne prani te semundjeve te sistemit nervor, qe me kalimin e kohes perkeqsohen, vaksinat shtyhen derisa semundja te jete stabilizuar. 

Femijet qe marrin doza te larta ilacesh qe dobesojne sistemin mbrojtes si psh kortizoniket, duhet te presin te pakten nje muaj, per te bere vaksine te gjalle te plogesht. 

Ne rastin e nje njeriu qe po kalon semundje te sistemit mbrojtes qe dobeson funksionin permanent apo te rende, vaksinat e gjalla te plogeshta nuk duhet te behen, edhe pse pacientet me HIV vaksinohen. 

 

Burimi: Conoscere i vaccini - SIAIP 

Related Articles

blog comments powered by Disqus